Faraomauren

Faraomauren - Adferd og biologi

Faraomaur er en liten tropisk maur. Den er bare 2 - 2,5 mm og har en lys gulaktig farge. Dette er en innendørs plage i Norge. Unntaksvis har vi på varme sommerdager observert eksemplarer på husvegg og på bakken ved avfallsdunker, der den ufrivillig har fulgt med avfallet ut.

Faraomaur trives best ved temperaturer mellom 25 og 35 grader C. Det at faraomaur-redene i en boligblokk inneholder mange eggleggende dronninger og den relativt korte utviklingstiden fra egg til voksen ca. 40 dager), gjør at det kan befinne seg opptil 300 000 individer av faraomaur i blokka etter et par måneder.

Faraomaur kommer gjerne til blokka ved at en infisert gjenstand blir tatt inn. Gjennom gjenstander kan faraomaur passivt spre seg videre i blokka. Faraomaur sprer seg også aktivt når et rede har fått en viss størrelse. Da forlater noen arbeidere og dronninger redet sammen og tar med seg egg og larver for å anlegge et nytt rede. Egnet sted vil være et mørkt hulrom eller en sprekk nær en varmekilde. Et urent kjøkken gir godt med næring, og vil være egnet for etablering av nye kolonier.

Bekjempelse av faraomaur

Faraomaur kalles av enkelte for kjøtteteren, da den primært lever av proteinrikt føde som kjøtt, ost, åtsler, søtsaker, andre døde insekter, osv. Dette er blant annet årsaken til at den er fryktet i sykehus og næringsmiddelbedrifter hvor den kan spre smitte fra urene til rene soner.

Aktivitet av faraomaur i Norge forekommer for det meste i boligblokker, hvor de sprer seg raskt fra leilighet til leilighet. Mengden maur i den enkelte leilighet vil etter hvert bli betydelig og vil virke svært sjenerende for de fleste av oss.

Å bekjempe tropisk faraomaur, kan ofte være komplisert. Faraomaur har nemlig en formidabel evne til å spre seg i store bygningsmasser. Derfor vil en vellykket bekjempelsen oftest inkludere tiltak i hele bygningen.

Den sikreste metoden som benyttes i dag er utlegging av åtebase. Denne kan eksempelvis bestå av okselever blandet med boraxs som har en forsinket giftrespons. Dvs. at maur som er ute og spiser av åten vil rekke å dele maten med andre i bolet før den selv dør. Bekjempelsen krever en fast strategi, hvor frisk åtebase i små plastrør plasseres ut jevnlig på hensiktsmessig måte gjennom 6 - 8 uker. Bruk av sprøytemidler egner seg ikke til bekjempelse av faraomaur.